Bursdags"barn" i huset

Stor familiefeiring av Suzannes 17 årsdag på lørdag, tenk 17 år... Brukte hele lørdagen på å lage mat og kaker, og så stormet de inn dørene her i fem tiden. Og det er veldig kos når alle samles, og min eldste bror hadde med gitar og livet litt opp her. Ikke at det alltid trengs, oppliving, for det klarer enkelte alikvel. Vi lekte litt også, to artige leker som vi gjerne tar på de som ikke har lekt de før, psykolog og svart magi.

Her er bursdagsbarnet

Suzanne hadde hatt feiring med venninner kvelden før, og da fikk hun bla denne bamsen. Den heter visst McDreamy....

Her sitter far og datter og ser på film fra da hun ble født.

Her er en gjeng på kjøkkenet; meg, Cathrine, Lisbeth (svigerinne) og Kine (niese)

Min bror på gitaren, Johannes og Birger.

Ida Sofie tok seg noen runder på gulvet.....

Bilder fra noen år tilbake....

Artig å titte i gamle bilder, vi hadde på så mye rart. Tror det var in da, men man vet jo aldri. Dette bilde er tatt ett eller annet sted, husker ikke hvor. I allefall var jentene født, så da er dette kanskje på midten av 90 tallet. Sjekk buksene mine, herlig mønstrete bukser. Men håret er jo normalt igjen, sånn i forhold til hvordan vi ser ut på bildene nedenfor.

Her er vi en gjeng på Oslotur, dette var selvfølgelig før den digitale verden, så bilde er tatt av en fotograf som gikk rundt og tok bilder av folk. Kan jo lure på hvor det ble av disse fotografene....

Her er ei venninne i gata hvor vi bodde, helt moteriktig i klærne selvfølgelig. Men legg merke til søppelkassen, den er noen år tilbake i tid.

Håret var jo et kapittel for seg selv, er er ei annen venninne. Stort skulle det være, og med masse clynol i. Men legg også merke til sofan og gardinene, lekkert....

Ut på tur, aldri sur

Eller som i dette tilfellet, ut på byen, og smil som pokker... For det er jo det det handler om, eller, hva vet jeg, er kanskje på byen en gang i halvåret. Og ja, jeg er singel...
Neida, tror ikke man finner drømmemannen på byen, men tro meg, man finner ikke noe som ligner en gang.

Ei jeg kjenner ville gjerne ut i går, og jeg tenkte, hvorfor ikke, ligger jo på sofan de andre seks kveldenen. Hva treffer jeg, jo, ung dud på 28, veldig søt, men herregud, 28. Jeg syns det bare er moro og snakke med folk, hun jeg var ute med mente jeg kastet bort tiden. Kastet bort tiden? Ja potensielle menn kunne oppfatte meg som opptatt og ikke komme bort. Jaha, men jeg tror jo ikke det er potensielle menn på byen. Og der har vi det kyniske meg, og ja, jeg er singel.
Men tilbake til denne 28 åringen, ikke at jeg var interessert, men hør. En snuser som ler så snusen synes, ikke sexy. Og dette fortalte jeg duden, og hva gjør han. Diskre fjerner han den, men ikke diskre nok, husk jeg er mor til barn og har vært det i over 19 år. Så jeg lurte på hvor han gjorde av den..... haha, snakk om å skremme bort potensielle menn.
Men ikke han, han var en dud på 28, og de er ikke potensielle for noe i mitt tilfelle i allefall. Traff andre menn på veien, men jeg skravler for mye og ler for mye, alt som kan gjøres om til en spøk, det er meg. Og ja, jeg er singel. Har jeg nevnt det nok ganger nå...

Uansett, ut på tur, det er artig.

Og ps, venninnen min som bare skulle bruke tid på potensielle menn, vel, ingen nye nr på mob hennes.

Så moralen er, ha det gøy, le mye, så blir du sjekket opp av unge duder på 28.

I gamle arkiver

En kveld ryddet jeg i en skuff, gjør dette av og til, ikke at det blir noe mindre oppi der, men mer organisert. Bla har jeg en boks med diverse papirer, avisutklipp, bilder og kort/brev jentene har skrevet da de var små. Her er noen utdrag:

Dette bilde er tatt i en automat, her er Suzanne under 1 år ser det ut som og Cathrine er vel 3.

























Et av Cathrines kreative kort, jeg har fått mange i løpet av årene.

Denne lå i trappen en kveld, Cathrine var vel 11 år. Hun pleide skrive sånne lapper til meg, men denne var jo artig da. Hun sov uten sengetøy den natten.

Suzanne har også laget og skrevet noen kort, dette er jo veldig søtt. Og her kommer det frem at hun liker mamman sin.

Vinterferie

Igjen var vi på Beitostølen i vinterferien, vi, ei venninne (eier av hytta) datteren hennes på fem og meg. Har hatt med mine jenter før, men datan kom og tok de, som er venn sa....

Vi har gått på ski, Ida Fie er rimelig fersk og trenger øve seg. Så når jeg sier gå er vel det litt å overdrive, vi voksne står jo heller stille og fryser på beina, men uansett, vi er på ski.

Her er hun i farten, stilen er det ikke noe å si på;

Ake derimot er mer moro, selv det å måtte gå opp igjen gikk helt ok, ja for Ida Fie også. Naboen til hytta har jordet han har måkt akebane på, til sine egen barn, og det gikk unna.

Ellers var vi jo mye inne og koste oss, og så er det en del ting som må gjøres hele tiden. Hente snø i kjele som settes på ovnen til tining, når det er tint skal det siles over i en bøtte for så å helles over i en ny kjele. Dette er vaskevannet vårt, og det brukes en del. Bare den lille baljen til vaskevann etter toalettbesøk må byttes ofte. Og så må det jo bæres inn ved, og så skal bøtten som fungerer som utslagsvask helles ut ute. Holde ovnen i gang, passe på at det ikke brenner ut. Sikkert andre småting vi bare gjør der som jeg ikke kommer på. Om sommeren er brønnen i bruk, så da slipper vi alt dette.

Taket måtte måkes for snø, og det er litt av en jobb. AC tok dette alene og vi andre (da hadde pappa og bror kommet opp) dro på "skitur", sendte faktisk far og sønn på ordentlig tur. Så ble jeg og Ida Fie igjen og øvet og øvet, og da må man har stooor tålmodighet. Bare så synd skisko er så kalde, enda jeg hadde tykke sokker i.

Her er stien ferdig tråkket opp, og tro meg, den ser ikke sånn ut når vi ankommer. Det er tungt å gå første turen med alt av bager, sekker, matposer og diverse annet, da er det bare å vasse i snø til knærne.

Barna på besøk

En ettermiddag i uken har jeg barn i fbm Homestart, vi gjør forskjellige ting sammen, så får mor jobbe eller lese til eksamen. I går hentet jeg de, to jenter på 3 og 11, så dro vi hjem til meg. Siden 11 åringen kjenner niesen min, hentet vi henne også. Vi gjorde ikke noe spesielt i går, bare var sammen, spiste middag, så på barnetv, tegnet. De store fikk sitte å holde på med sitt på pcn, er noen sider for barn de er inne på og de koser seg.

Homestart har jeg holdt på med i 2 1/2 år, det er min andre familie, syns det er artig å være sammen med barna. Og så blir jeg jo kjent med mor, en hyggelig måte å hjelpe til, hun har ikke så mange rundt seg.

Har jo tenkt en del på det, å være alene og ingen familie i nærheten. Selv er jeg heldig, har en stor vennegjeng og familie i nærheten. Så da syns jeg det å kunne hjelpe en ettermiddag i uken er det minste jeg kan gjøre. Siden jeg har store barn har jeg overskudd til små, for de krever jo en del. Og da husker jeg jo hvordan det var, da mine var små, det var jo de hele tiden. Nå kan jeg bare kose meg og gjøre det disse barna har lyst til, lese bok etter bok f eks. Har noen bøker her i huset enda, ga bort de fleste til nieser og nevø da mine vokste fra de, men valgte å ha noen i bokhylla.

Gullhår og de tre bjørner kan vel ikke leses for mange ganger.

Morsdag

I går var det morsdag, vi, familien min, har ikke fulgt opp dette så nøye. Men det er jo hyggelig å få en og annen gratulasjon, av sine døtre f eks. Jeg har to, så i allefall en gratulasjon da. Men nei, ingen oppmerksomhet på det området overhodet.
Det er helt greit, for hadde jeg lagt opp til en større feiring hadde vi jo hatt dette som en tradisjon. Uansett, fikk en veldig hyggelig melding på mobilen av venninnen til Cathrine (min eldste datter på 19). Jaja, trenger jo ikke være sine egne biologiske som gratulerer en, bare en gratulasjone er i og for seg nok. Men selv når jeg leste den opp for de andre, pluss Suzanne (min datter på snart 17) kom det ikke en gratulasjon fra henne.

Jaja, dette må jeg gjøre noe med, jeg vil jo ha den oppmerksomheten når de ikke lenger bor eller deler adr med meg. Jeg syns man skal feire det som er viktig å feire, og hvorfor ikke morsdag?

Vi mødre gjør da en strålende jobb....

"En mors kjærlighet er som pi - et grunnleggende matamatisk symbol - mystisk, irrasjonelt, og hvis du prøver å dividere det, kan du fortsette i det uendelige".

Stor bursdagsfeiring

Å bli 5 år krever sin jente, og denne jenta vil være med på alt. Ida Fie, hun er ikke min, bare litt, i allefall er jeg tanne. Jeg er veldig involvert i livet hennes, gleder meg hver gang jeg kan hente henne i barnehagen. Men i går var det bursdag, jeg ankom tidlig, det skulle jo gjøres mye i huset før gjestene kom. Og kakepynting, selvfølgelig skulle hun være med. Her holder vi på med muffins, hun står for dekorasjonen, de ble flotte!






















Etter mange gaver og mye kakespising, hennes favoritt er Pavlova, og helst kjeksen som hun kaller marengsen, var hun fornøyd og sliten. Stor dag for lita frøken.





Snøen har virkelig lagt seg her, det har stort sett snødd siden onsdag, og i går var det forferdelig å kjøre, uansett når på døgnet. Nå er det hvitt og fint ute, snør ikke mer, men da gjenstår litt måking..... Siden jeg har tenkt meg ut i dag må det nok litt måking til, trene står høyt på ønskelisten i dag. Det ble en del kaker og sånt i går, og det pleier legge seg på helt upassende steder.

Ett par timer senere;
Nå snør det jammen igjen, har vært ute og måkt litt. Har fremdeles tenkt meg ut med bilen, snart....