Morsdag

I går var det morsdag, vi, familien min, har ikke fulgt opp dette så nøye. Men det er jo hyggelig å få en og annen gratulasjon, av sine døtre f eks. Jeg har to, så i allefall en gratulasjon da. Men nei, ingen oppmerksomhet på det området overhodet.
Det er helt greit, for hadde jeg lagt opp til en større feiring hadde vi jo hatt dette som en tradisjon. Uansett, fikk en veldig hyggelig melding på mobilen av venninnen til Cathrine (min eldste datter på 19). Jaja, trenger jo ikke være sine egne biologiske som gratulerer en, bare en gratulasjone er i og for seg nok. Men selv når jeg leste den opp for de andre, pluss Suzanne (min datter på snart 17) kom det ikke en gratulasjon fra henne.

Jaja, dette må jeg gjøre noe med, jeg vil jo ha den oppmerksomheten når de ikke lenger bor eller deler adr med meg. Jeg syns man skal feire det som er viktig å feire, og hvorfor ikke morsdag?

Vi mødre gjør da en strålende jobb....

"En mors kjærlighet er som pi - et grunnleggende matamatisk symbol - mystisk, irrasjonelt, og hvis du prøver å dividere det, kan du fortsette i det uendelige".